Torsdag 6. oktober la regjeringen Støre frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Her kommer et utdrag av det vi i Atenti ser som viktig for våre kunder å få med seg.

Personbeskatning:

Det gjøres kun små og nokså betydelige justeringer på trinnskatten og trygdeavgiften.

Utbytteskatt:

Faktoren for oppjustering av utbytte, utdelinger og gevinst/tap økes fra 1,60 til 1,72, slik at den effektive skattesatsen blir 37,84 prosent. Finansdepartementet foreslår at endringene skal tre i kraft fra det tidspunkt statsbudsjettet ble fremlagt. Dette betyr i praksis en umiddelbar økning i utbytteskatt på alt utbytte som tas ut etter 6. oktober 2022.

Formuesskatt:

Den statlige formuesskattesatsen for personlige og upersonlige skattytere økes fra 0,25 prosent til 0,3 prosent for formuer under 20 millioner kroner. Den totale formuesskattesatsen økes dermed fra 0,95 til 1,0 prosent. Satsen for formuer over 20 millioner kroner forblir uendret på 1,1 prosent. Det foreslås å øke verdsettelsen av aksjer og næringseiendom mv. fra 75 prosent til 80 prosent. Verdsettelsen av driftsmidler reduseres fra 75 prosent til 70 prosent av grunnlaget. Dette betyr økt formuesskatt for de aller fleste, spesielt de som sitter med formue bundet opp i aksjer.

Personfradraget:

Økes fra 58 250 kroner til 73 100 kroner. Personfradraget er beløpet som unntas fra trygdeavgift og trinnskatt-beregningen.

Firmabilbeskatning:

Det foreslås å likestille elbiler og andre biler i beskatningen av firmabiler. Det vil si at regjeringen foreslår å fjerne verdsettingsrabatten for elbiler, som per 2022 er på 20 prosent. Mange arbeidsgivere har innrettet seg med elbil for ansatte med bilbehov i arbeidet. Skatterabatten for elbil har nå beveget seg fra 50 % og nå trolig helt ned til 0 % rabatt i forhold til fossile biler. Med høye strømpriser tror vi dette vil føre til at flere arbeidsgivere potensielt kan gå tilbake til å velge fossil-biler fremfor elbiler for sine ansatte.

 Arbeidsgiveravgift:

Regjeringen foreslår å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnstakere som har over 750 000 kroner i lønnsinntekt. Tiltaket er situasjonstilpasset og kan bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet. Ettersom arbeidsgiveravgiften er en prosentsats som gjør at det betales høyest arbeidsgiveravgift på de høye lønningene så ser regjeringen behov for å legge på et tillegg for lønninger over 750.000. Sannsynligvis for å legge en demper på lønnsveksten i de høyere lønnsklassene.

Merverdiavgift på elbiler:

Inntil nå har elbiler vært fritatt for MVA ved salg av nye biler. Dette innebærer at det for elektriske personkjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2022, skal beregnes merverdiavgift av den delen av kjøpesummen som overstiger 500 000 kroner. Det samme vil gjelde for leasing av elbiler; leasing-finansiering av kjøpesum over 500.000 skal MVA-beregnes fra 01.01.2023.

Vi understreker at dette er et forslag til statsbudsjett som regjeringen må få støtte for i Stortinget. Vi har tidligere år sett at blant annet skjerpelser mot elbiler har måttet omgjøres for å få budsjettet vedtatt. Dette, og andre justeringer, kan ikke utelukkes i år heller. Statsbudsjettet vedtas i midten av desember.

Strømstøtte til bedrifter

Regjeringen la den 16. september frem rammene for en strømstøtte-ordning for bedrifter. Nedenfor har vi oppsummert de viktigste punktene i ordningen samt oppsummert med en vurdering fra vår side hvordan våre kunder bør forholde seg og reagere.

Krav til størrelse på strømkostnader

Minimum 3 %, uklart om dette er kun kraft eller om nettleie og avgifter kan inkluderes som «strømkostnad». Selve støtten forventes uansett kun å gjelde kraftelementet i «strømkostnaden». Ingen beløpsmessig nedre grense, omsetningen styrer om du får støtte eller ikke (regnskapsmessig omsetning, periodiseringer må være korrekte).

Eiendomsselskaper: Strøm som viderefaktureres leietaker; kan den benyttes i grunnlaget?

Sannsynligvis ikke. Vi forventer at strømforbruket som skal kompenseres må være bedriftens endelige forbruk/kostnad. Dersom strøm kjøpes inn og forbrukes/viderefaktureres tredjepart(er) kan den trolig heller ikke regnes som en strømkostnad. Virksomheter som betaler for eget forbruk og fellesforbruk kan trolig legger begge forbruk til grunn i sin søknad om støtte.

 Hva må evt gjøres av energikartlegging og evt energioptimaliseringstiltak for å ha rett til støtte?

Bedrifter som gjennomfører energikartlegging kan ha krav på inntil 25 % støtte. Bedrifter som gjennomfører energioptimaliserende tiltak kan ha krav på inntil 45 % støtte. Målet med kartleggingen er å skaffe mest mulig informasjon om bedriftens energibruk. Det er foreløpig ingen formkrav til energikartlegging, men det blir trolig et krav til å kunne dokumentere selve kartleggingen. ENOVAs egen veiledning kan trolig legges til grunn om man ønsker å gjøre dette selv:  https://www.enova.no/kunnskap/introduksjon-til-energikartlegging/. Vi forventer at det kommer presiseringer til ordningen snart, blant annet håper vi det kommer presisering om at energitiltak ikke må gjennomføres i søknadsperioden, men bestilles slik at tiltakene kan besluttes i søknadsperioden og implementeres etter søknadsperioden for å være gyldige. Vi må gå ut fra at etterspørselen etter enøk tiltak som varmepumpeteknologi og solceller kommer til å bli enormt og at flaskehalser fra leverandørsiden ikke skal begrense omfanget av støtteordningen. Regjeringen sier at noe av meningen her er å gjøre bedriftene oppmerksomme på eget forbruk og ev. muligheter for energieffektivisering og terskelen skal nok holdes lav for at bedriftene skal unngå ekstrakostnader med selve kartleggingen.

 Hva blir vårt råd til denne kundegruppen og hva kan vi bidra med av bistand/råd for å komme riktig ut av det?

Vårt råd til våre kunder vil være at det gjennomføres en beregning for å avklare om bedriften er i posisjon til å søke strømstøtte. Hvis det må forventes at man faller innenfor ordningen i forhold strømintensitet vil vi anbefale at det gjennomføres energikartlegging så snart som mulig. Det vil trolig ikke være krav om at denne skal være datert i søknadsperioden. Dersom det er mulig å gjennomføre tiltak for å effektivisere strømforbruk eller innkjøp av strøm gjennom investeringer vil vi anbefale å beslutte aktuell investering på en måte som gjør at bedriften både a) får maks støtte iht. trinn 2 og b) får investeringsstøtte inntil 50 % av investeringen. Det vil trolig være svært gunstig å investere i ENØK tiltak med investeringsstøtte, dette er et insentiv for å fremskynde en slik beslutning.

Mer detaljerte avklaringer knyttet til strømstøtte er ventet å komme innen november.